Naturens metafor om ledelse

Naturens metafor om ledelse

Du kloke tre. Du er flott. Du står der og hviler, år etter år. Jeg har sett deg blant hundrevis av andre, som knytter seg med bånd så sterke at selv moder jord ei vil slippe om du var ønsket felt.

Du får styrke, kraft og kjærlighet selv av de aller svakeste som neppe har mye å dele. De deler likevel- de har innerst inne i sin stamme kraften av og dele, løfte og samarbeide. Det er da de har vekst. De har skjønt dette for hundrevis av år siden.

De strekker seg mot lyset og løfter forsiktig en annen om de sliter i motbakke. De ser verdien av samhold, involvering og intergrering. Vennlig dytter de deg i ryggen og påser at alle som en er ivaretett. Tross vanskelige tider, hvor tørke kan være en stor endringsprosess støtter de seg sammen. De finner varme, glede og læring ved sin rause delekultur.

De jobber i team og står sjelden alene. De vet den magiske verdien av å styrke samhold, lytte til vinden og ta temperaturen når det stormer som værst. Da står de stødig og holder hverandre oppe så langt de klarer å strekke seg.

Det finnes de som bryter sammen i stormen. Som knekker som løvblad og finner ingen glede over å vokse, men heller trekker seg tilbake for å verne seg mot all den støy som de sjelden klarer å håndtere. Støyen og uro som skjer en sjelden gang bringer alltid nye spirer tilbake til den eneste som sto der alene. For de ser, der de står tett i tett, verner om teamet som har bindinger som kun moder jord vet hvor strekker seg under bakken. Det er denne kraften, styrken, veksten som alle vil ha, når de forstår at ingen kan stå alene, men at alle må bli sett for å få den veksten som den enkelte trenger.

Suksess-genet hvisker de med vinden til mennesker som passerer de vakre, grønne trærne som strekker seg mot lyset. De forstår ei hva lytte betyr, siden de ser alle menneskene streve med å mestre, lede og leve.

Du kloke tre. Du har stått der i årevis. Prøvd å vise tegn og retning for alle mennesker. Ledelse handler om å skape. Skape sammen med alle der du er i din hverdag. Når du vennlig dytter en annen, sier et hei og sender ut at jeg bryr meg,- Da vil jeg kunne stå i all storm med vekst som vil favne både det kloke tre og alle som du ser rundt deg. Det handler om samfunnsansvar.

 

Mette Oskarsen